Den Norske Legion, eller SS-Freiwilligen-Legion Norwegen som den het hos tyskerne, var den første norske avdeling frontkjempere som ble dannet. Den var i strid på Østfronten fra februar 1942 til februar 1943. I juni var NS' generalsekretær og partiminister Rolf Jørgen Fuglesang på besøk hos legionen. Han ble tatt i mot av Frw. Legion Norwegens sjef, major Arthur Quist.
I strid. Den norske legion var med i harde kamper på Leningrad-fronten, og hadde hatt 180 falne da de dimiterte.
Selv om DNL skulle være en norsk avdeling, var den direkte underlagt tysk kommando, hadde tyske uniformer og utstyr og tysk var kommandospråk.
Maskingeværet bemannes, dekket av et buskas.
En SS-Unterscharführer (laveste underoffiser) tungt lastet. I tillegg til sitt eget personlige utstyr, måtte hver soldat bære felles utstyr, og ammunisjon til lagsvåpen. Typisk utstyr for underoffiserer var maskinpistol, kikkert og kartmappe.
Posten har kommet. Den tyske vernemakten hadde et godt utbygget feltpost-system, og brev, pakker og nyheter hjemmefra var alltid kjærkomment for soldatene ved fronten. DNL ble mye brukt i den nazistiske propagandaen i Norge.
Fritt Folk, Nasjonal Samlings riksorgan leses nøye. De fleste av frontkjemperne i DNL hadde i større eller mindre grad nazistiske sympatier, men kamp mot bolsjevismen var også en viktig faktor for de fleste som vervet seg, ikke minst pga. Sovjetunionens angrep på Finland i 1939.
Feltmessig tilberedning av mat. En boks tomatsuppe i Wehrmacht-forpakning varmes på en såkalt Esbit-kocher, en svært enkelt brenner for sprit-tabletter.
Fest i skyttegraven, like bak fronten (men hjelmene er klare). Legionærene hadde god tilgang på alkohol, og kilder tyder på at det ble drukket en god del. Billedmateriale viser også at skyttegravene var ganske forsøplet.
Selv om forholdene var feltmessige, ble det ikke tatt lett på barberingen. I dette tilfellet har nok soldatene en hvileperiode bak fronten, og tar seg ekstra flid med morgenstellet.
Lading av 32-skudds magasin til MP40 med 9mm ammunisjon. Med en skuddtakt på 500 skudd i minuttet var det et fryktinngydende våpen, men de syv magasiner de som brukte den var satt opp med ville ikke vare veldig lenge i strid, og måtte byttes ofte. Til sammenligning hadde den sovjetiske PPSh 71-skudds magasiner.
