Da Tyskland var i ferd med å kapitulere fant han at det var best å forlate landet. Han og en del av banden hans dro mot fluktruten til Sverige over Verdalsfjellene som tidligere var brukt av hans motstandere. De delte seg etterhvert i tre grupper. I hælene hadde de politisoldater fra Rikspolitiet (også kalt Polititroppene), som snart kom på sporet. Jakten var svært strabasiøs, med flere dagers intens marsj. Det var også svært kaldt selv om det var mai måned, og det lå fremdeles snø og sluddet i Verdalsfjellene.
Rikspolitiet ble opprettet i Sverige i 1943. De var ment å fungere som politi i Norge etter at okupasjonen var over, og besto av 1500 mann trent som politi. I tillegg ble 13000 mann, kjent som Reservepolitiet, trent som rene infanterisoldater. Det var Rikspolitiets kompani 4 som ble sendt for finne Rinnan og hans menn. Rinnans bande delte seg i tre under flukten, og bare fire mann fra Rikspolitiet ble sendt etter den lille gruppen som Rinnan hadde med seg. J.
14. mai oppdaget Politisoldatene Rinnan og hans gruppe på vei til Flysæter, og la seg i stilling. Det skulle egentlig skytes en varselsalve, men det endte opp med at samtlige fyrte løs inntil et improvisert hvitt flagg ble viftet ut av døren. Det var også to hjemmefrontkarer med som kjentmenn, men de valgte å ikke delta i skytingen siden de kun var bevæpnet med pistoler.
Banden holdes i sjakk. Foruten Rinnan selv, var hans bror, Gisle, og hans forlovede Gunnlaug "Pus" Dundas med, i tillegg til to av sine bandemedlemmer. Bandemedlemmene ble etterpå spredd utover vollen, en naturlig handlingsmåte siden det var like mange arrestanter som det var politisoldater.
Henry Rinnan ransakes, med tysk uniform under ytterklærne. Rinnan bar selv en pistol, det eneste skytevåpenet gruppen hadde. Fra Trondheim hadde de opprinnelig med seg maskinpistoler, men de ble med en av de andre gruppene av bandemedlemmer. Originalbilde.
En av bandemedlemmene ransakes. Rinnans menn hadde på seg tyske soldatuniformer under ytterklærne, slik deres kolleger i Gestapo også gjorde i håp om å gli inn i den store mengden av soldater som skulle sendes rett hjem.
Henrys Bror, Gisle, ransakes. Gisle var ikke med på flukten fra Trondheim, men ble plukket opp på veien. Dette kan nok forklare at påkledningen hans var mindre egnet for flukten over Verdalsfjellene. Han ble dømt til 6 1/2 års fengsel. Originalbilde.
Rinnans forlovede, Gunnlaug "Pus" Dundas ransakes. Soldaten som ransaket henne merket at hun hadde noe i ridebuksen, men var for fintfølende til å grave i damens bukser selv, så hun ble kommandert til å ta ut det hun hadde der. Det viste seg å være en dolk. Gunnlaug Dundas ble dømt til 2 1/2 års tvangsarbeid, siden hun hadde deltatt i bandens arbeid i administrative funksjoner. Hun var gravid med Rinnans barn.
Dokumentmappen Rinnan hadde med seg. Den inneholdt bl.a. 60.000 kroner i store sedler, og en slaktepistol.
Henry Rinnan slik han fremstod etter at han var ført ned fra fjellet. I dette tidsrommet må noen på en fysisk måte ha gitt utrykk for sine følelser ovenfor ham. Rinnan regnet med at hans fortreffeligheter som etteretningsmann skulle sørge for at han fikk en tilsvarende stilling hos de allierte i den kalde krigen mot Sovjetunionen. Slik gikk det ikke, han ble dømt til døden sammen med 10 av sine bandemedlemmer og henrettet 1. februar 1947. Originalbilde.