Weserübung var kodenavnet for den tyske invasjonen av Danmark og Norge. I kampen mot norske styrker hadde tyskerne ytterligere en fiende: Det norske landskapet, særlig om vinteren, var ikke særlig egnet for tyskernes hurtige fremrykkingstaktikk. Flere trefninger endte på tross av overlegenhet i utstyr og trening med tilbaketrekning for tyskerne rett og slett fordi de norske styrkene visste å utnytte dette.
Patrulje i skog. Bildet viser de tyske uniformer og feltutrustning slik den var i begynnelsen av krigen. Kryssremmene, som avlastet noe av vekten til feltutstyret var ennå ikke vanlige under felttoget i Norge, men ble snart en alminnelig del av den tyske infanteriutrustningen.
I dekning! Maskingeværet gjøres klart mens MG2'er (maskingeverskytterens assistent) er klar til å gi dekningsild.
Maskingevær klart. Hver tropp på 10 mann var i den tyske hær satt opp med ett maskingevær, noe som ga en overlegen ildkraft i forhold til de norske styrkene, som led under stor mangel på automatvåpen.
Fienden i sikte. Når det ble brukt av en infanteritropp på denne måten, ville maskingeværet ha en tofot montert, for å gjøre det så lett som mulig. Imidlertid kunne det monteres på en tyngre trefot, som ga økt treffsikkerhet på avstand, og dessuten på luftmålstativer og kjøretøyer.
Zündap motorsykkel. Tyskerne gjorde utstrakt bruk av motorsykler, både til oppklaringstjeneste og meldingstjeneste.
På bildet ses tydelig de tre hullene til beltekroker, som satt på et sælesystem inne i den tyske feltjakken. Dette ble imidlertid mindre brukt etter at kryssremmene i lær ble tatt i bruk.
En motorsykkel med sidevogn påmontert maskingevær var en hurtig og forholdsvis slagkraftig stridsenhet
To offiserer på vei inn i bilen, en Kübelwagen Kfz.1, en militær utgave av den velkjente folkevognen. Dette var tyskernes "Jeep" og var i bruk på alle fronter. Det fantes også en variant som var amfibiebil med vantett bunn og propell. Den kunne "svømme" over elver og innsjøer, men var naturlig nok ikke særlig sjødyktig.
På vei. Sjåføren har den velkjente tyske feltluen som først kom i 1943, men som deretter var i utsrakt bruk av alle grader. Den var basert på luen til de tyske troppene i Afrika, og på bergjegerluen som var i bruk fra før krigen. Sistevnte hadde dog en høyere pull og kortere skygge.
Offiseren til høyre har standard jakke for offiserer i feltutførelse, og broderte insignier på luen, slik det var tillatt for offiserer. Han er også dekorert med jernkorset av 1. og 2. klasse, samt såretmerket for 1-3 skader i strid. Offiseren til venstre har den gamle modellen jakke fra før nazi-tiden, med åtte knapper, som ga et inntrykk av å være"veteran". Luen har standard insignier i metall. Utmerkelsene er jernkorset 2. klasse og deltagermedalje, begge fra 1. verdenskrig.
Soldattype.
To av die Wehrmachts standardvåpen i begynnelsen av krigen: Standardriflen Mauser Kar.98K, og MG34. Sistnevnte var et effektivt, men komplisert våpen, som dessuten var tidkrevende og dyrt å produsere. Det ble derfor erstattet av MG42, som i nesten uendret form er i tjeneste i det norske forsvar i dag.
Et tredje standardvåpen, den velkjente MP40, også kjent som "Schmeißer". Dette var en meget effektiv maskinpistol som i begynnelsen av krigen kun var utdelt til lagfører (altså én pr. ti mann), men som etterhvert også ble brukt av nestlagfører og andre som kunne få tak i en.